Foreløpige resultater er nå klare fra den hydrauliske modellen – Lågenplan

INNSPILL FORVALTNINGSPLAN
Ringebu og Fåvang JF , Lillehammer Sportsfiskeforening, Mjøsa felles fiskeforening og Sportsfiskerutvalget NJFF Oppland har gjort seg kjent med foreløpige planer over tiltak som foreslås prioritert og ikke prioritert.
I den forbindelse vil vi minne om formålet med forvaltningsplanen nevnt i planprogrammet.

FORMÅL MED PLAN
3. Formål med planen og mål for planarbeidet
Bidra til økt sikkerhet for samfunnet mot skred- og flomskader samtidig som vann, natur- og friluftsverdiene ivaretas.

Forventninger til at arbeidet med planen skal munne ut i:
• Et handlingsprogram med konkrete aktuelle tiltak som bør gjennomføres for å nå formålet med planen. Disse tiltakene skal være konsekvensutredet og kost-nyttevurdert.
• Konkrete retningslinjer for bruk av skred- og flomutsatte arealer (jordbruk, skogbruk, bebyggelse, infrastruktur). Herunder en oversikt over eksisterende og manglende veiled- ningsmateriell på generelle tiltak som kan redusere faren for skred- og flomskader. Utar- beiding av manglende veiledningsmateriell vil bli tiltak som tas inn i handlings- programmet. • Plan for hvordan få til et forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å få gjennomført tiltak for å redusere flom- og skredfare.
• En helhetlig plan for framtidig masseuttak i hovedvassdraget og i sideelvene. Denne planen vil gi retningslinjer for hvor, når og hvordan masseuttak i vassdrag kan gjennomføres, og bør danne grunnlag for kommunale planer for masseuttak. Dette vil minske behovet for enkeltsaksbehandling. Innunder her kommer også en plan for etablering og drift av masseavlagringsbasseng.
4. Nasjonale og regionale føringer
• Stortingsmelding 42 (1996–1997) «Tiltak mot flom».
• Stortingsmelding 15 (2011–2012) «Hvordan leve med farene – om flom og skred».
• Stortingsmelding 26 (2006–2007) «Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand».•
21 (2011–2012) «Norsk klimapolitikk».

• Nasjonale forventninger
• Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap
• Vannforvaltningsplaner
<Forvaltningsplanen for Gudbrandsdalslågen skal samordnes med forvaltningsplan for vann, slik at tiltakene i de to planene ikke er i konflikt, men helst drar i samme retning. Tiltak som har betydning for begge planer bør derfor fremheves.> Miljøtiltak som er foreslått under vanndirektivet og som vil være positive for flomforvalt- ningen kan være tiltak som søker å ta vare på våtmarker, hindre utbygging nær vassdrag og på flomsletter, skape mer rom for elva eller på annen måte ivareta det naturlige avrenning- smønsteret rundt vannforekomster. Teoretisk sett kan slike tiltak redusere avrenningsintensiteten, redusere vannhastigheten i vassdragene og redusere flomtopper. Hvorvidt disse synergieffektene kan oppnås må vurderes i lys av lokale forhold i hvert enkelt tilfelle.

Vannforvaltningsplanene skal vedtas i 2015 og gjelde i perioden 2016–2021. Forvaltning- splan for Gudbrandsdalslågen vil ikke være ferdig før tidligst i slutten av 2016, og vil kunne gjelde fra 2017. Denne planen bør komme i samme revisjonssyklus som vannforvaltning- splanene. Planen bør derfor gjelde for samme tidsrom som forvaltningsplan, dvs. 2017– 2021. Ferdig revidert flomplan skal dermed foreligge innen 2022.
Her vil vi spesielt trekke fram att tiltak i forvaltningsplanen ikke skal komme i konflikt med vannforvaltningsplanene som har fokus på blandt annet god okølogisk tilstand.

Vil tiltak som masseuttak på gyteplassene til storørret komme i konflikt med vannforvaltningsplanene , og er dette i tråd med formålet med planene om att også natur og friluftsinteressene ivaretas når tiltak vurderes?

Derfor vil det være i natur og friluftsinteressenes interesser att tiltak som ikke vurderes prioritert som kan være ett bedre alternativ i ett aktuelt område som sterk berører våre interesser ikke nedprioriteres,men også skal inn vassdragsmodellen.. Da tenker vi spesielt på tiltak i områder der storørret gyter, men også overvintrings,beite og gyte plasser for andre

2

Fiskearter.Gudbrandsdalslågen er den største og viktigste gyteelva for storørret i Mjøsa. Hunderørreten står for 80% av den totale storørretbestanden i Mjøsa. Da er det naturlig att natur og friluftsinteressene i tre forskjellige fylker har interesse av att gyte og oppvekstområder for storørett ivaretas på best mulig måte. Også nevnt i forslaget for forvaltningsplan for storørett . www.fylker.miljostatus.no/Global/Oppland/Dyr%20og%20planter/Fisk/Forslag_til_forvaltningsplan_for_stor%C3%B8rret%5BDN%5D_TsdID-file2797.pdf

4.2.2. Arealforvaltning Vern av storørretens gyte- og oppvekstområder i vassdragene er det viktigste tiltaket for å bevare og/eller restaurere storørretstammene. Opp igjennom årene har det vært betydelige inngrep på disse elvestrekningene. Det er viktig å verne uberørte områder og samtidig sikre at områder som fortsatt er brukbare eller kan restaureres, ikke utsettes for ytterligere inngrep. I dag er verne- og sikringsmulighetene i svært liten grad benyttet. Det er først og fremst fire lover som er sentrale i forvaltningen av storørretområder: • Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 (PBL) • Lov om laksefisk og innlandsfisk mV. av 15. mai 1992 (lakse- og innlandsfiskloven) • Lov om naturvern av 19. juni 1970 (naturvernloven) • Lov om vassdragene av 15. mars 1940 (vassdragsloven)

Innspill prioriterte tiltak

Vi er positive til alle tiltak som og åpne flomløp ,og gi elva mer plass ved og flytte flomsikringer lenger inn, dette er det også stort fokus på i fagrapporten HYDRA. Slike tiltak forventes og ha en positiv effekt på både livet i elva ,samtidig som att det har en positiv effekt på og forebygge flomproblemer.
Referanser:
ftp://ftp.fri-nett.no/fmop/mva/Andre_rapporter/Fisk/PlanStoraureLagen.pdf

Klikk for å få tilgang til 940.pdf

Følgende tiltak berører natur og friluftsinteressene:
​ ​Tiltaksnummer
lokalitet
kommentar
9
Gausa/Lågen
Vi er på generelt grunnlag positive til tiltak som kan lette oppgang av fisk opp i gausa ved og fjerne masser som eventuelt er til hinder for fisk , men basert på tidligere erfaringer av masseuttak i andre sideelver til G.lågen bør ett slik tiltak også omfatte steinutlegging og andre positive tiltak som kan skape standplasser og skjul for (ung)fisk,samt øke produksjonen av bunndyr, dette i samarbeid med fagkompetanser, (NINA eller andre, jfr. Rinna ifjorhøst.

14
Øyra
Vil påvirke både ,bunndyrfaunaen,fisk og fiske negativt.

15 a
Øyer-Tretten
Dokumentert gyteplass for storørret.
17
Løsnes-Tromsa
Naturreservat og våtmark.Viktig område for storørret,dens byttefisk og harr.
21
Gøsya/Olstadøya
Dokumentert gyteplass for storørret. Observasjoner av revirhevdende plaskende storørret.Typisk for hannfisk under gytetiden.
26
Risøya/Gunstadmoen
Meget viktig beiteområde for harr og ørret, strekningen Hagestryket-Brettingsmostryket.VM i fluefiske ble avholdt her bla.Strekningen våla-brettingsmostryket brukes som beite,oppvekst og overvintringsområdet for de fleste fiskearter i lågen.
27
Bjørkøya-Langøya-Hæringen
Dokumentert gyteområde for storørret.
30
Hundorp bru
Mulig gyteområde for storørret
36
Otta Nord
Vi har stor forståelse for att samfunnsikkerhet prioriteres, men vi vil derimot spille inn att avbøtende tiltak som steinutlegging osv. Som nevnt lenger opp ,området er i dag en populær lett tilgjengelig fiskeplass for folk flest i Otta. Det er lett og få fisk og er derfor perfekt for barn og unge.
39
Selsmyrene
Etablert fluefiskesone, lokal satsing på fisketurisme med positive ringvirkninger for lokalmiljøet i form av tilreisende fisketurister. Ett populært fiskestrekk med godt fiske etter fin ørret og harr.
Se link til video.

Link video av fiske i sel der det vurderes masseuutak: http://www.harrkongen.com/116153881

3

Vi registrerer att det ønskes og knytte direkte kontakt opp mot representant i hver kommune med ansvarlig i NVE. Fiske og friluftsinteressene ønsker også att representant i FNF Oppland Ole Morten Fossli knyttes dirkete opp mot ansvarlig i NVE,slik att våre interesser på lik linje med kommunene og grunneiere ivaretas.

Mvh
Ringebu og Fåvang JF, Leder i fiskeutvalget v/Tore Solbakken
Mjøsa felles fiskeforening, styret v/ leder Stig Ove Gjeldseth
Lillehammer sportsfiskeforening ,styret , v/leder Per J. Walle
NJFF Oppland, Sportsfiskerutvalget v/leder Erik Olstad