Foreningen ble stilftet 18. juli 1898 og tok navnet Hamar og Omegn Fiskeriforening. Formålet med stiftelsen av Hamar og Omegn Fiskeriforening var å få vekk forbudet om oter og dreggefiske i Mjøsa. En sak som foreningen kjempet for fra 1898 til forbudet ble opphevet i 1908.
Navnet ble imidlertid forandret i 1908 til nåværende Hamar Fiskerforening. Det totale styret utgjorde 12 personer med Ludvig Monsen som første formann. Medlemskontigenten den gang var satt til kr. 1.50-. Lovverket var enkelt og bestod av 7 paragrafer. I startfasen hadde ikke foreningen noen bestemt tilhørighet, men den 14 juni 1910 kjøpte de eiendommen Dalby på Jessnes til en pris av kr 3.100.- . Nesten 10 år senere kjøpte foreningen nåværende eiendom Fagervik og bygget sitt første klubbhus, som ble innviet 24 april 1920. Allerede den gang hadde foreningen pedeller på Fagervik. I 1921 flyttet Martin Sveen med frue inn på Fagervik og var boende der i ca 30 år. Under denne perioden ble også de nåværende diplomene utviklet, og i 1938 ble den første diplomen utlevert til Asbjørn Nybakken for en ørret på 8 kg. Denne tradisjonen er blitt holdt gående hvert år frem til dags dato. Vi kan vel si at diplomen for årets største fisk er en gjev diplom for fiskeren, selv om det ikke alltid er så lett å få has på disse ruggene. I i 1920 årene ble fiskerne på grunna ofte beskutt av bestyreren på Hovinsholmen gård. Grunna er i dag en kjent fiskeplass. Vi kan for ordens skyld nevne at det endte bra for fiskerne men bestyreren fikk en bot på kr 50, som var mye den gang. I dag er foreningen en aktiv forening med over 200 medlemmer. Tiden har gått fort fra datidens robåter til nåtidens plastbåter med store motorer. Redskapen har også endret seg mye i dette tidsrommet, men flere at dagens dreggere holder fortsatt de gamle dreggetradisjonene i hevd, med Mjøssprøtt og robåt. Noen lager fortsatt slukene sine selv, og mang av de største ørretene går nettopp på disse. Men foreningen følger også med i tiden, noe hjemmesiden vår forhåpentligvis formidler. Mjøsfiske er fortsatt like spennende, og når snella går så ……….